Vi gjekk ialefall 3 km oppover/innover stølen før vi fant en fin plass å raste på ved noen søte små hus, eller støler som det egentlig heter. Jeg kaller det heler for hytter. Var ialefall godt for tobeinte å sette seg ned litt med litt niste, mens de firbente ikke hadde tid til slik, de skulle utforske mer, og det fekk de også lov til. Men plutselig så mistet vi synet av rampegutten Dennis, men heldigvis så fant vi han fort nok. Han hadde lat nysjerrigheten tatt overhånd og invitert seg selv inn til noen som var på hytta. Litt flaut var det men de andre synest det bare var moro med besøk. Heldigvis. Ja sånn kan det gå når Dennis går i "ute" modus da er det bare nesa som fungere ikke ørene. Hehe.
Etter en liten stund til på steinen vi hadde rastet på, så vente vi nesene heim at. Men ikke alt gjekk som planlagt når vi skulle hoppe over en liten elv, de firbente tok det som en lek, men ikke vi tobeinte, vi var nok mer skeptisk til å hoppe over i tilfelle vi skulle gli og ramle. Så sakte men sikkert så tok jeg et steg etter steg over de glate steinene. Mens matfar var litt mer vågalere enn meg og tok et sats for å hoppe, men uheldigvis mistet forfestet og havna midt i elva. Ops. Han ble våt helt opp til leggen, men flaks for oss så var det på vei heimover istedenfor innover.
Når vi kom heim at var de firbente mest intressert i litt mat og en laaang lur på deres favoritt pute i stua. Helt utslitt etter mye moro og kos på tur, så kan jeg nok tru at en lang hvil er på sin plass. Flaks hadde vi også, for dagen etterpå så kom regnet tilbake. Viktig å utnytte dagene når det er så få. Gleder meg alerede til neste gang, håper bare det ikke blir like lenge som 5 dager til neste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar