6 + 5 = 11 kilometer

Har desverre blitt syk etter lørdagens skogtur, så er litt små snufsete. Men det stoppet ikke meg, da dette blir ukas første ordentlige start etter Mallorca/Oslo turen. Og det har vi alle fire utnytta godt.
Jeg som ikke var helt i form, tok med meg Dennis på en 6 km rusletur, der jeg miksa mellom å la han få snuse fritt og øve på diverse kommandoer. Litt hjernetrim er jo også på sin plass når man er fysisk aktiv, så det ikke blir kjedeligt i lengden. Dennis har i allefall blitt ganske god på "på plass" kommandoen, men å sitte på rumpa er ikke alltid like enkelt når man er ute, og det er så mye godt å lukte på. Så det må vi trene mer på. Merker det er viktig for Dennis å ha mye repitisjon på alle kommandoer, ellers kommer det bare inn det ene øret og ut det andre. Men det gjelder vel alle hunder generelt.
Så mens jeg var på rusle tur med Dennis, så tok matfar med seg Lottemor og jogget 5 km i en annen retning. Men det skulle man ikke tro, for når vi kom heim igjen, var hun like hyper som alltid og ville lekesloss med Dennis. Ville egentlig tru at hun skulle vært skikkelig slitten, men hun har jammen enormt med energi. Bildet snakker vel for seg selv, hun ELSKER å kaste ball. Men 15 min senere så slår dem begge seg i ro på sofaen. Så kansje hun var sliten likavel!

Flugestøylen

Ja i dag var det endelig en åpning i himmelen, og vi brukte de timene godt. Men det merkes på terenget at det har regnet i en lang periode. Som sagt så har vi endelig fått god gutten våre tilbake, og han var enormt fornøyd når i fortalte at vi skulle ut på tur igjen. Denne gangen falt valget også på en plass på Vassenden, nemlig Flugestøylen, gått der før men aldri så langt innover, så det var moro for oss alle fire å utforske.

Gjekk oss litt vill når vi var på vei innover nesten helt i starten, følgte feil spor. Skylder litt på dachsene, jeg som trudde de var spesialister på å finne spor jeg. Hehe. Men som sagt er man i tvil, så bare ta et steg tilbake og ta en ny titt. Og det var det vi gjorde og vips så havnet vi på rett spor igjen. Dennis, som vanligt, liker å være først ute med å oppleve ting, og var nok et godt stykke foran oss andre, for Lotte liker best å passe på kor oss tobeinte befinner oss. Så han fekk være litt på engenhånd, selv om matmor- og far følger med, så fekk han denne gang lov til å ha litt frihet for seg selv til å være ute på eventyr. På enden av turen våres ved de mange skiltene (bilde) så tok vi og rastet litt. Også de firbente fekk litt niste, det lukter jo sååå godt når man har med lunsjkaker. Og litt leking var jo også på sin plass, bare moro det, for oss alle.

Var enomt myrete nesten hele veien, så det var godt at jeg hadde på meg riktige sko, ellers hadde synest ganske synd på mine kalde føtter. Men heldigis var ikke dette tilfellet denne gangen. Men off så skitne og full i søle de firbente var, litt av et syn å se en så skitten hund likavel være så glad og full av energi. Spesielt Lotte, ingenting stopper den frøkna.

Men etter en lang dag ute, så gir det bare mer glede å få komme inn igjen i varmen. Ekstra godt vis man har en deilig myk hundeseng å krype oppi, eller hva sier du Dennis? Voff!

Treig start

Kom oss ikke avgårde fra Oslo før tirsdag kveld. Så ble ikke helt den starten på uka som jeg hadde planlagt. Men det stopper ikke oss. Da vi gjekk kveldstur i går kveld så merket vi at Lottemor hadde en drøss med spart opp energi etter sit overnattingsbesøk i Oslo, så det gjor henne godt å gå løpe fritt i naturen igjen.

Desverre har jeg ikke sett Dennis ennå, siden vi reiste så seint, så ble det snakk om at han kunne bli litt til hos "besteforeldra" sine, for de hadde så enomt glede av han. Men i kveld SKAL jeg ha han tilbake. Savner han så enormt. Så jeg, matfar og Lotte gleder oss til å se kosebamsen vår igjen.

Så siden vi bare hadde Lotte for oss selv de siste par dagene, så har hun fått ekstra oppmerksomhet, som hun bare elsker. Gode små turer har vi og gått. Ikke blitt noen store turer helt ennå, men bare vent. Helgen nærmer seg snart, og da har vi tenkt oss en tur på fjellet så begge dachsene kan slippe løs innestent energi. Men foreløbig så koser Lotte seg på sofaen etter en fin morgon tur med matmor, mens matfar er på jobb.

Mallorca

Ja denne uken  har gått fort. Dro til Mallorca i slutten av forrige uke, og kom heim at i går. Var utrolig herlig med årets siste syden tur. Også våre kjære firbente fekk ferie. Dennis var hos sin beste kompis Jostein, og Lotte fekk være hos sine "kusiner" i Oslo. Så alle fekk kose seg før vinteren kommer bankene på døra. Vi gleder oss alle til å komme heim igjen, som de sier så er borte bra, men heime best. Å det er sikkert å visst. Skal bli godt å kommer tilbake til normalt igjen, selv om det er godt med ferie også.

De tobente var ialefall på Mallorca og koste seg, med bading og koselige utflukter i varmen. Menst de firbente var på overnattings besøk hos familien. Uansett om vi var splittet så har i ialefall kost oss enormt i den lille perioden.Selv om alle elsker alle, så er det likavel artig og godt for sjelen å ta litt fri fra alt og alle. Det er ialefall sant for matmor- og far, og dette gjelder sikkert også for de søte små dachsene våre.

Ja neste uke er ialefall rett rundt svingen, og den har jeg lyst til å bruke godt på å starte igjen med gode vaner, som mange turer og trene mer på litt forskjeligt. Gleder meg!

Dennis

Dennis kom som verdens beste presang på selveste Valentines dagen. Han ble desverre ikke hentet før han var 10 uker gammel, pågrunn av at min samboer hadde en familie tur til syden på det tidspunktet. Han ble født en vintersdag i Moss 07.12.2009.
Som min første hund så var det litt av en utfordring å gi han rett disiplin uten noen "manual". Men heldigvis gjekk alt greit og han har vokst opp til en flott unghund, men han er ennå ung. Og samme som med Lotte så finner han ennå på spillop som matmor ikke er så glad i. Men jeg har stor tiltro at når han har fått 3-4 år bak seg så er han mye mer roligere og balansert. Og ikke så intressert i matmors planter. Hehe.

Dennis har som sagt en splittet personlighet, i forhold til Lotte som bare har en personlighet som hun bruker inne og ute. Ute er Dennis skikkelig eventyrlysten og "døv". Han hører da ikke på matfar eller matmor, for da er det nye lukter og opplevelser som teller ikke noe annet er intressant. Men når han er inne så er han så rolig og snill. Har faktisk fått en "dyrevisker" til å snakke med han, og fekk vite åssen han føler seg og har det. Og det han føler er at han er heldig som fekk oss som "foreldre" og at han har en gammel sjel, som passer på oss og er veldig forsiktig og rolig. Så det var intressant.

Når Dennis var sånn ca. 7 månader gammel så bestemte vi oss for å få ennå en strihåret dachs, så Dennis kunne få en leke kamerat. Men valget falt da på en tispe, i tilfelle vi bestemte oss for avl senere i livet, så var ialefall alternativet der. Og Dennis har aldri sett lykkeligere ut, de leker og koser hele dagen lang. De er rett og slett beste venner. Men av og til så er Dennis heldig og få dra på overnatting besøk hos sin andre beste venn, nemlig Jostein, han er bare så glad i han og Bente. Så han blir alltid ekstra glad hver gang han skal på besøk til "besteforeldra" sine.

Dennis har et ekstra stor plass i mit hjerte, siden han var min første hund. Så til ære for han så fekk jeg sommeren 2011 tatovert hans navn på kinesisk på min høgre ankel. Elsker deg Dennis, du er min første dachs-kjærlighet.

Lotte

Lotte II Olderøy Solheim ble født om våren den 03.04.2010 i Rena. Og når hun var 8 uker gammel kom vi og hentet den lille prinsesa vår heim. Var en gledens dag da jeg endelig fekk hilse på jenta mi, så nydelig hun var og skilte seg så lett ut blandt søskene sine, med sin mørke viltfargede pels. Å så godt hun luktet, kan huske det ennå den dag i dag, det vekker mors følelsen i meg.

Etter hvert som Lottemor vokste opp fekk vi se mer og mer av hennes personlighet. Så leken og kosesyk. Var litt bekymra for at Dennis, vår første hund på da 7 mnd gammel, skulle være for hardhendt med henne, men det var det ikke noe problem med, for Lotte var litt av en sta og sterk ung dame. Vis Dennis var frekk nok til å prøve seg så tok hun bare igjen. Så det har nok blitt endel slosskamper på dem, som igjen har gjort at de har knyttet et sterkt bånd som ingen kan ødelegge. De er verdens beste venner og "kjærester". Hehe.

Lotte gir så mye av seg selv når hun møter sine venner eller nye folk. Hun vil så veldig gjerne vise at hun er en flott og snill jente, og dette viser hun ved å hoppe opp på, og slikke deg i ansiktet. Ikke alle liker dette så klart, men hun klarer bare ikke styre seg. Hehe. Ellers er hun ekstremt leken av seg, hun elsker å kaste ball. Så moro! Underholdning i timevis det der. Hehe. Ellers er hun så oppdragen, går fint i bånd og stikker aldri av vis hun er løs. Men som sagt så skryter jo de fleste av sine "barn" at alt de gjør er perfekt og ingenting er gale. Men off sånt er bare tull. Lotte har selvfølelig noen dårlige sider, som alle oss andre, ingen er perfekt. Men de utgjør henne, og jeg elsker alt ved henne både gode og dårlige sider. Ja jeg innrømmer at jeg ikke er helt begeistret for all den sleikingen. Æsj! Hehe. Men det vokser hun jo av seg, hun er jo kommet i alderen som kalles for ung hund. Og med årene som kommer vil hun blomstre til en vakker liten dame, og det gleder og føler jeg meg beæret til å kunne vitne.

Lotte vi elsker deg så utrolig mye, du er og vil for alltid være en solstråle i øynene til matmor og matfar. KyssKyss

Tur i Gjesdalstølen

Endelig var solen tilbake etter en lang uke med regn fra alle kanter. Så da var det å skynde å ta på seg joggeskoa og pakke litt snacks før fin været forsvant igjen. Valget på kor vi skulle gå var litt usikkert, men valget falt heldigvis på Gjesdalstølen i Jølster hvor stiene var overaskende tørre etter slik en våt uke. Til glede for både to og firbente. Dennis og Lotte var bare så begeistra for endelig å kunne snuse fritt i skog og mark, etter 5 fæle dager med mye innetid og minimalt med tur gåing. Var litt av et syn å se mine små firbente med nesa i bakken og halen i lufta, og kose seg så enormt mye å være i et med naturen.

Vi gjekk ialefall 3 km oppover/innover stølen før vi fant en fin plass å raste på ved noen søte små hus, eller støler som det egentlig heter. Jeg kaller det heler for hytter. Var ialefall godt for tobeinte å sette seg ned litt med litt niste, mens de firbente ikke hadde tid til slik, de skulle utforske mer, og det fekk de også lov til. Men plutselig så mistet vi synet av rampegutten Dennis, men heldigvis så fant vi han fort nok. Han hadde lat nysjerrigheten tatt overhånd og invitert seg selv inn til noen som var på hytta. Litt flaut var det men de andre synest det bare var moro med besøk. Heldigvis. Ja sånn kan det gå når Dennis går i "ute" modus da er det bare nesa som fungere ikke ørene. Hehe.

Etter en liten stund til på steinen vi hadde rastet på, så vente vi nesene heim at. Men ikke alt gjekk som planlagt når vi skulle hoppe over en liten elv, de firbente tok det som en lek, men ikke vi tobeinte, vi var nok mer skeptisk til å hoppe over i tilfelle vi skulle gli og ramle. Så sakte men sikkert så tok jeg et steg etter steg over de glate steinene. Mens matfar var litt mer vågalere enn meg og tok et sats for å hoppe, men uheldigvis mistet forfestet og havna midt i elva. Ops. Han ble våt helt opp til leggen, men flaks for oss så var det på vei heimover istedenfor innover.

Når vi kom heim at var de firbente mest intressert i litt mat og en laaang lur på deres favoritt pute i stua. Helt utslitt etter mye moro og kos på tur, så kan jeg nok tru at en lang hvil er på sin plass. Flaks hadde vi også, for dagen etterpå så kom regnet tilbake. Viktig å utnytte dagene når det er så få. Gleder meg alerede til neste gang, håper bare det ikke blir like lenge som 5 dager til neste.