Dennis og Lotte: Tur i Førde

Hele denne uken har det meldt sol, så derfor bestemte vi oss for en skogtur midt i uka. Og heldigvis nå som matmor er frisk igjen, så kan turene bli lengre enn det har vært de siste ukene. Turen gjekk opp til grovane (skog).

Siden Grovane ligger rett ved leiligheten vår, så vi lot bilen bli heime, for en gang skyld. Turen gjekk opp, opp og oppover. Lotte var ekstrem sporty og sprang langt foran oss og så tilbake til oss for å sjekke at vi var her, og så langt fram igjen. Og sånn holdt hun på nesten hele turen. Mens Dennis som er litt mer slu av seg, stikker laaangt foran oss når han får sjansen. Og når vi begynner å bli bekymret for kor han befinner seg etter noen minutter, så vips titter hodet hans opp fra en buske. Ja det er bare sånn Dennis er, selv om vi ikke kan fordra at han stikker av, så ligger det faktisk i blodet til hann dachser å stikke av og være ute på eventyr.

"Alt som kommer opp, må komme ned". Og nedover var det vi gjekk, men det var overhode ikke like lett som det gjekk oppover. Var ekstremt mange glate steiner og overflater, tok oss en evighet å komme oss ned igjen. Sakte men sikkert så tok vi et skritt om gangen. Det gjaldt ialefall for de tobeinte. De firbente var ikke litt redd for å skli på rumpa. De sprang fram og tilbake og brydde seg lite om det var glatt eller ikke. Ja av og til skulle vi nok ønske oss firebein istedenfor to. Da hadde jo alt vært mye enklere!